Haltehøna!

Jada, stemmer det..

Lørdag skulle jeg være litt sporty og sunn, derfor gikk jeg meg en tur i skogen. I skogen er det veldig bløtt og glatt for tida, det hadde jeg latt meg merke. I det jeg går ned en skråning med masse steiner og røtter, får jeg innmari lyst til å være litt tøff. Derfor så tar jeg sats og hopper ned skråningen. Da skjer selvfølgelig det som man minst ønsker. Jeg sklir i det jeg lander og tryner så det holder. Fra å være flyvende glad og lett til å ligge langflat på bakken. Snakk om helomvending!
Jeg reiste meg kjapt og tenkte "oi, dette gikk ikke helt bra". Jeg tok en titt ned på beinet, det høyre. Joggebuksa var revnet, nei, filler'n å, yndlingsbuksa mi.. Jeg haltet meg videre. Ettersom jeg gikk kjente jeg blodet ile nedover leggen. Sokken og skoen min begynte å få en litt annen farge.
Bare jeg kom meg til Bibelskolen så var jeg redda, tenkte jeg. Jeg bad mange bønner til Gud om at han måtte gi meg styrke til å komme meg tilbake til skolen. Etter lengre enn langt var jeg endelig i mål.
Med et kutt inn til beinet endte jeg opp med tre sting og en stivkrampesprøyte på legevakta i Arendal.
Det hadde jeg ikke trodd da jeg stod en helt vanlig lørdagsmorgen.