Cec and the city

Okay kjære bloggere, nå er det på tide å oppdatere litt igjen. Jeg lovte i forrige innlegg å fullføre UL-innlegget, slapp av, det kommer.

For de som ikke klarer å henge med i svingene så har nå "minstejenta" til Kjell Egeland (altså meg), flyttet til Oslo, the big city.
Nærmere bestemt Keysers gate. Her bor vi 5 aldeles nydelige jenter, hvor 4 er single(by the way)
Dette året skal jeg tilbringe tida mi på MF(det teologiske menighetsfakultet), nei jeg skal ikke bli prest, ikke som jeg vet om i hvert fall. Men jeg skal lære å kommunisere mellom det flerkulturelle samfunnet som vi finner her i Norge, et årsstudium, med andre ord.
Allerede etter en uke på skolen vet jeg at jeg er på rett plass til rett tid, jeg gleder meg til fortsettelsen. Mange herlige folk i klassen og på MF generelt. Bare nevner at i månedskiftet oktober/november drar jeg til Kina og Malaysia og blir borte i hele 5 uker. Er det noen som trenger et rom mellom 26.okt-27.nov så er det bare å melde ifra!

På fredag var jeg vitne til et ran på åpen gate. Slapp av mamma, det var mange til stedet.
Idet jeg runder hjørnet ved GlassMagasinet ser jeg ei jente som holder et godt grep rundt armene til en mann i midten av 20årene. Han har et nordisk utseende.
"Tror du jeg er dum eller, tror du jeg er dum", spør jenta. Ei jente med bein i nesa tydeligvis. "Få tingene mine. Jeg skal anmelde deg" Jenta fortsetter å holde fast raneren. Han er tydelig skuffet over sin egen innsats og kanskje litt overrasket over jentas modighet. Hendelsen skaper nysgjerrighet hos forbipasserende, stadig fler stopper opp. Stakkars raner, totalt mislykket ran kan man si. hehe...
Litt action i hverdagen..

Lørdag, altså igår, overkjørte Norge Russland, i håndballfinale i OL i Beijing, for dere som ikke følger med. Dette ble feiret med en tur i Nordmarka, nærmere bestemt Nordmarkskapellet. Mf-fadderne arrangerte bli- kjent-tur for ferskingene på MF.
Denne turen skulle vise seg å ta "litt" lengre tid enn planlagt. Vibeke og Miriam(to skjønne jenter fra klassen) og jeg trasket i vei. Gjennom skog og mark, eller var det gjennom gjørme og vann? i så fall ble vi bedre kjent med hverandre og Nordmarka. Da vi endelig kom fram var klokken blitt så mye at vi måtte komme oss hjem igjen. Det skal sies at det var mye ulendt terreng og til tider vanskelig og ta seg fram. Men etter en mil lang tur kan vi si oss godt fornøyde med innsatsen. TK var representert.

Jaja.. Cec and the city er en spalte som er kommet for å bli. Så i tiden som kommer vil du få lese om hva som skjer med Cecilie i den såkalte store, skumle byen Oslo.

Cecilie Egeland, Keysers gate, Oslo